Tankespeil

Gjennom bloggverden er jeg blitt kjent med mange mennesker som er flinke til å skrive og beskrive. Ikke minst mennesker som strever med en eller annen sykdom. Mennesker som ikke har ord eller krefter i det daglige, men som ved hjelp av bloggen sin greier å beskrive det ubeskrivelige.

Dette gjelder ikke minst mennesker med sykdommer som ikke direkte kan påvises ved en enkel blodprøve eller annen test. Deres hverdag består ofte av å bli trodd, å få forklart hva og hvordan og ikke minst å selv akseptere.

Dette blir ofte forklart som sykdommer med diffuse symptomer, som ME, fibromyalgi og psykiske plager.  Jeg kan skrive under på at det kjennes ikke diffust i det hele tatt. Jeg er vel av de mer eller mindre diagnoseløse, men har på en måte akseptert det, tror jeg.

Via gode og beskrivende blogger som Under stjernene, SerendipityCat og Solskygger, fant jeg hos Tante Grønn et flott innlegg om “Et viktig møte“. Et innlegg som bør leses av de fleste.

“Jeg har erfart at slitenhet har mange nyanser. Den trykkende følelsen i hodet når man har hatt en lang samtale, lest en artikkel for mye i avisen eller møtt på en barnehage på bussen. Den tunge følelsen i kroppen når man har gått 100 meter for langt. Den paniske slitenheten når man innsett at man har gått over grensen og lurer på hvordan man skal klare å komme seg hjem. Den deprimerende følelsen når man er sliten flere dager etter en tur på kafe.” Tante Grønn

 Ha en fortreffelig dag og en god helg.

Gratulerer Alexander og Norge

Jeg har en venn jeg aldri har møtt, men som jeg likevel har møtt på en måte.
Hun er omtenksom og snill, hun godtar meg som jeg er.
Hun er der alltid og savner meg om jeg “gjemmer” meg.

Jeg vil bare på denne måten gi henne en takk og en stor klem fordi hun er den hun er.

“Ekte vennskap finnes der hvor taushet mellom to mennesker er behagelig.”
Dave Tyson Gentry

Friendship Fairies adopted from My Secret Garden

Har du lest saken om Anita (17 år) i Dagbladet?

Jeg blir så sint, så trist og så oppgitt når jeg leser noe slikt. At det går an i dagens Norge, med et offentlig helsevesen, å la en 17 åring få oppleve noe slik. Er det ikke nok at hun er syk? Bør det ikke være en selvfølge at hun får all den støtte og hjelp hun trenger?

Ikke bare hjemmehjelp som nå, men hjelp til å komme seg på skolen, komme seg ut på fritidsaktiviteter, fysioterapi for å holde musklene ved like og sist, men ikke minst alle mulige måter for å diagnostisere og behandle. Kan samfunnet la en 17 åring bare forfalle?

I tillegg må hun finne seg i et blogginnlegg med så lite sympati som Karoline viser i sin blogg. (Edit: Karoline har endret sitt blogginnlegg og slettet min første kommentar, så det ser litt bedre ut nå)

Vi har et offentlig helsevesen i Norge, på godt og vondt, vi betaler skatter og avgifter i forhold til det. det kan vi like eller ikke, men det gjør i alle fall at alle skal ha rett til samme tilbud uansett hvem og hva en er.

Jeg synes Anita bør få hjelp for å komme seg på både skole og til fritidsaktiviteter som en hver annen ungdom. Dette selv om det ikke er fastsatt noen diagnose og det forhåpentligvis er midlertidig. Alle ville vel bli glade om hun ble frisk? Hun blir i ale fall ikke friskere av å ikke få fysikalsk behandling for å holde muskelmassen aktiv, av å ikke få skolegang sammen med andre og ikke komme seg ut sammen med venner og familie.

Jeg mener dette i Norge er et selvfølgelig offentlig ansvar å legge til rette for et verdig liv for Anita så lenge hun trenger det. Regelverk bør ikke være så firkantet at de ikke kan benyttes der det trengs.

All støtte til Anita og hennes mor Lena.

Jeg var tidlig våken i dag, oppdaget ikke at klokka var mellom fem og halv seks før jeg slo på pc’en.

Dette er en fin tid på dagen.

Ute er det stille, men med masse lyder likevel. Skogsdua kurrer et sted, en hakkespett har funnet seg et sted som gir mye lyd og småfuglene kvitrer.

Sola er oppe allerede kl. 5.13 nå, jeg ser den ført oppe i åsen på den andre siden.

“Muligheter er som soloppganger.
Dersom du drøyer for lenge, vil du gå glipp av dem“.
William A. Ward