Jan 24

Flytteprosess

100_0297Jeg både elsker og hater å flytte. Det verste er jobben som må gjøres og alt det en finner ut at en har samlet på. Det beste er en real opprydding, og alt som føles som en ny start. Vi kjøpte og flyttet inn her vi bor nå i oktober 2006. Vi synes vi hadde funnet et paradis med fantastisk utsikt, masse sol og bedre plass :D

Men alt til sin tid og vår tid her oppe med 20-30 min. med buss til byen, bratte bakker fra og til butikken og forestående rehabilitering av ei kald og trekkfull blokk, var noen av argumentene for flytting. Jeg ville tilbake til sentrum.

Som alle slike prosesser så starter det med tanker, masse tanker. Denne blokka kommer til å bli super når rehabiliteringen er ferdig, med større leilighet, god isolasjon med nye vinduer, nytt bad + den oppussinga vi har ventet med i påvente av dette. Men for oss som er hjemme hele dagen ville det blitt ei fæl tid med masse bråk og ståk. Når en dessuten ikke alltid greier å ta bussen er det ikke lett å komme seg unna.

Siste halvåret har vi fulgt med på hva som er til salgs av boliger i sentrum. Noe har fristet, noe har vært for dyrt og noe har andre bydd over oss. Vi har en begrenset økonomi, så regnestykke er satt opp, vi vil vite hva vi går til.

leilihet

Så ble det en enkel og ren leilighet, ganske ny, litt større enn den vi har og med et ekstra soverom. Foreløpig kan vi se elven, men det kommer nok bygg foran med tiden. Men 3 min. til jernbane, busser, 2 dagligvarebutikker, bakeri og pol. Heller ikke langt over bybrua til Bragenes torg. Perfekt :D

Pakke/ ryddeprosessen er i gang, i første omgang for å få ryddet til fotografering og visning her. Så får en være optimistisk og håpe salget her går både fort og til en akseptabel pris.

Når du skal kjøpe/ bytte bolig er det mange ting du må tenke gjennom. Hvilken rekkefølge skal du gjøre hva og når? Hvorfor vil du flytte og hva vil du flytte til. Økonomien er selvfølgelig et viktig punkt, der bør du regne og regne og gjerne regne en gang til. Du skal kunne leve i den nye boligen også, gjerne i mange gode år.

Boligjakten på TV3 synes jeg er et program som viser kjøpere med ulike behov og forutsetninger. Her kan en lære en god del om hvordan gå på visning og hvordan en bud-runde foregår. Men du må alltid sette grensene dine selv, husk det er ikke bare selve prisen på boligen som teller. Noen av de punktene du må se nøye på er:

  • Totalprisen på boligen, altså salgspris + fellesgjeld og omkostninger
  • Må noe pusses opp? Må badet tas må du regne med 2- 300 000 ekstra.
  • Sjekk om borettslaget har planer om større oppussing så du ikke pusser opp noe som likevel må gjøres om. Større arbeider i et borettslag betyr også som regel høyere fellesutgifter.
  • Før du skal på visning bør du kontakte banken for å høre om lån. Enkelte salg går så fort at du ikke har tid til det etter at budrunden er startet. Følg maxgrensa du (banken) har satt deg uansett. Samtidig må du jo selv mene at nettopp denne boligen er verd det du må betale.
  • Doble boutgifter en periode. De fleste må kjøpe før de selger, da må du regne med en periode med 2 leiligheter og doble utgifter. Jo mere forberedt du er, jo kortere tid trenger du, det er bare å håpe den gamle leilighet blir solgt fort.

pengerNoen flere utgifter enn selve kjøpet blir det jo også. Om du skal selge skal du jo betale enn megler for jobben med taksering, bilder, brosjyre, annonse og  alle de praktiske detaljene. Om du er like gamle som oss vil du nok bestille både flyttebil med bærere og vasking, arbeid og krefter spart. Ellers vil det alltid påløpe en del småutgifter som kasser å pakke i, kanskje du må ha noe nytt dit du flytter av gardinoppheng og annet interiør, kanskje du vil male litt… i det hele tatt, alt koster.

I tillegg må du ha lyst og entusiasme, da greier en det utroligste. :D

 

Oct 26

Lesebrett, med E ink.

E Ink Corporation ble grunnlagt i 1997, skilt ut av MIT Media Lab. E Ink er verdens ledende utvikler og leverandør av elektronisk papir skjermer (EPD) på markedet.
E ink er elektronisk blekk som har en papir-lignende høy kontrast utseende, ultra-lavt strømforbruk og en tynn, lett form. E Ink teknologi er ideell for ebøker. Det benyttes bl. a. av  Amazon, Barnes & Noble og Sony.

Produkter laget med E Ink revolusjonerende elektronisk blekk har en papir-lignende høy kontrast utseende, ultra-lavt strømforbruk og en tynn, lett form. E Ink teknologi er ideell for mange forbrukere og industrielle applikasjoner som spenner over ebøker, eNewspapers, eTextbooks, klokker, smartkort, elektroniske hylle etiketter, batteri / minne indikatorer og offentlig informasjon og salgsfremmende tegn. E Ink kunder omfatter Amazon, Barnes & Noble, Casio, Citizen, Hanvon, Hitachi, Lexar, Motorola, Plastic Logic, Samsung og Sony.

Den nåværende mest brukte teknologien i lesebrett er E-ink PearlE Ink Pearl skapte en dramatisk økning i kontrast, på linje med den du finner når du leser en pocketbok. Dette gjør også at det er svært lesbart i direkte sollys. Pearls 16 nivåer av grått gir skarp gjengivelse av bilder med jevne toner og rike detaljer. I tillegg er E-ink Pearl rask og lite strømkrevende.

E Ink fortsetter å revolusjonere e-papir markedet med E-ink Triton. E-papir med farger ved hjelp av Triton leverer høy kontrast, lesbarhet i sollys og lavt strømforbruk, noe som ytterligere lukker det digitale skillet mellom papir og elektroniske skjermer. Triton gir oss farge ePaper løsninger som styrker den visuelle opplevelsen for e-Publishing markeder som e-bøker, e-Newspapers, e-Magazines og e-Textbooks.

For meg er det stor forskjell på å lese på et lesebrett i stedet for et nettbrett eller en pc. Lesebrettet gir deg en god følelse av å lese som på papir, den er lett å holde (ofte mye lettere en ei papirbok) og enkel å ta med (lastet full av flere hundre bøker). Vanlige bøker er greit å lese i sort/ hvitt men jeg synes det høres spennende ut med farger. Kanskje lesebrettet da også ville være mere aktuelt for magasiner, aviser, tegneserier og illustrerte bøker?

Men hvorfor blir ikke dette satset på av de mest aktuelle leverandørene? Nå er det kontrast, høy oppløsning og belysning som er det gjeldende som i Kindle PaperwhiteNOOK Simple Touch™ with GlowLight™og Kobo Glow.

Med fargeskjerm i E-ink Triton tror jeg jeg har funnet bare en fra Hanvon, WISEreader C920 The world’s first color E Ink Ereader and eWriter.

Good E-reader: What is e-Ink Pearl and e-Ink Triton technology?

The E-book reader: Amazon Won’t Launch a Color E Ink Kindle Later This Year

Triton Color ePaper Technology Unveiled by E Ink

Spennede, noe for meg tro? http://www.jetbookk12.com/jetbookcolor

Oct 23

Bibliotekene og e-bøker

“E-bøker i sneglefart mot bibliotekene”. Ingen kan si noe om når alle landets folkebibliotek kan starte med utlån av e-bøker. Dette kan du lese mere om på http://www.adressa.no/kultur/. Der står det også at Kulturrådet ønsker å forlenge prøveavtalen om e-bokutlån på bibliotekene med ett år.

Jeg blir utålmodig og kan ikke helt se forskjellen på å låne ei e-bok og ei papirbok. Det beste med e-bok er jo at du kan låne hjemmefra, avstand til det fysiske biblioteket spiller ingen rolle. At det skal være så mye vanskeligere å få til en avtale her enn med papirbøker skjønner jeg ikke. Eller kanskje jeg ikke vil skjønne?

Biblioteksjef Nina Olaussen ved folkebiblioteket i Forsand, sier at det ikke har vært noen stor etterspørsel etter e-bøker. Hun sier videre at ungdom er den gruppen vi tror har mest interesse for, og kanskje lettest for, å ta dette i bruk. Hvorfor det? Vi er utrolig mange voksne her ute som leser e-bøker og er eiere av lesebrett, har dere ikke oppdaget det?

Både forfattere, forlag, bokhandlere og bibliotekene og kulturråd må se til å holde tritt med befolkningen forøvrig og komme med et godt tilbud av e-bøker. Det som er i ferd med å skje nå er at flere og flere leser på engelsk, ja til og med norske forfattere oversatt til engelsk fordi det er enklere og rimeligere å handle via Amazon ol.

Dag Erlend Lohne Mohn, rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek, mener det er for tidlig til å si noe konkret om etterspørselen av e-bøker ved biblioteket. Prøveprosjektet ble innført fra nyttår. Kulturrådet kom fram til en avtale med forleggere og forfattere som innebærer at e-bøker i 2012 er med i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne. Av de 1.000 eksemplarene som kjøpes inn av en tittel under innkjøpsordningen, er 970 papirbøker og 30 e-bøker.

Klart de må kunne si noe om etterspørselen, en kan jo følge nettsider ganske godt så det skulle ikke være så vanskelig. En annen ting er informasjon til publikum. Det virker ikke som de ansatte på biblioteket har så mye kunnskap. Hvordan finner jeg så sidene med e-bøker, finner jeg noe på forsiden til Drammensbiblioteket? Ikke et ord på forsiden, kun en liten link under våre tjenester, til en heller beskjeden side, ingen direkte link til lånesiden.

Denne siden er jo ok første gangen du skal se. Her er en kort liten informasjon om prosjektet, veiledninger for hvordan laste ned til lesebrett og et problemskjema jeg ikke er sikker på om virker. Først på neste side igjen, når du velger pkt. 4 eller 2 på de ulike veiledningene finner du link til den egentlige lånesiden. Du må registrere deg med navn, adresse, og nasjonalt lånekortnummer, det går helt greit, og siden har du brukernavn og passord for å kunne låne bøker.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her kan du logge inn og ut med kontoen din. Du finner en oversikt over hva du kan låne, du har tilgang til Min side med oversikt over hva du har lånt og hva du låner, og nedlasting. Ellers er det ingenting annet som fungerer, du kan f.eks. ikke linke deg tilbake til ditt bibliotek. Det er ingen feilmelding- eller kontaktinformasjon.

Vil norsk bokbransje at du skal lese e-bøker? Hvis ikke er vi på kollisjonskurs. Jeg tror ikke de kan komme forbi, vi er allerede masse folk som foretrekker bøker i e-bok format, og flere vil det bli. Det viktigste for meg og alle andre lesere er jo enkel og rimelig tilgang på bøker, uansett format. Jeg synes det er en selvfølge at bibliotekene også er med, ikke all har penger til å kjøpe bøker.

Så vis oss hvor vi får tilgang til norske e-bøker, enten det er lån eller kjøp. Det er tilgang som avgjør etterspørselen. Det hjelper ikke å gjemme bort sidene bak masse linker.

Nytt på dt.no:

Bare drammenserne får låne e-bøker. Kulturdepartementet vil ikke gripe inn nå for å få til en permanent, felles ordning for utlån av e-bøker fra norske bibliotek.

Oct 11

Hvem er bøkene for?

 

Av og til kan en virkelig lure, hvem er egentlig bøkene for? Er det for forfatteren, for forlagene, for butikkene eller er det leseren som er det viktige her?

Hvordan finner du ut hvilke bøker du skal lese? Går du i bokhandelen, eller på nettbokhandlere? Leser du anmeldelser i aviser eller på blogger? Leser du forlagenes egne beskrivelser?

Jeg har en ganske enkel filosofi her, om det kan kalles det. Siden jeg er gått over til bare E-bøker vandrer jeg rundt på nettet, ikke minst hos de som selger bøker. Jeg kjøper sjelden nye bøker, men velger blant det som finnes av tilbud på norske E-bøker. Jeg leser sammendraget av innhold og bestemmer meg ut i fra det, ganske enkelt. Eller jeg finner bøker andre har lest og leser om hva de synes. Noen ganger lar jeg meg friste, andre ganger ikke.

Men hva er så forskjellen på en “seriøs” anmelder og en annen leser som formidler seg i form av blogg eller på annen måte? For å være helt ærlig, jeg ser ikke den store forskjellen, som leser. Jeg bestemmer uansett hva jeg vil lese, og kanskje stoler jeg mer på en personlig bokblogg en en “profesjonell” anmelder?

Både når det gjelder bokanmeldelser, boklover, E-bøker, forfattere og forlag. Lytt til leserne, uten dem er boka ikke verd noe som helst.

 

Uforpliktende skamros, Aftenposten 11.10.12

Ark anbefaler av Litteraturformidleren  

Sep 15

Hurra for Fair forlag

Hurra for det nye forlaget Fair forlag. Foreløpig ligger det bare en bok ute på nettsiden deres, men jeg føler meg overbevist om at flere vil komme.

Du kan lese på digi.no sine sider om Nytt forlag dropper kopisperre.

Forlaget satser kun på netthandel av både papir og Ebøker. Ebøkene vil være uten DRM (kopisperre) og betydelig rimeligere enn papirutgaven.

Forlagene satser spesielt på debutanter, men også etablerte forfattere,  og vil ha en høyere royalty til forfatteren enn det som er vanlig.

Jeg synes dette ser utrolig spennende ut og gleder meg til å følge utviklingen. Så er du opptatt av Ebøker, pris og tilgjengelighet uten kopisperre, løp og kjøp, støtt opp om tiltaket fra første bok.

Les også:

Hvordan fjerne DRM fra Amazon / Kindle e-bøker for bruk på andre typer lesebrett – Eller hvordan konvertere Amazon e-bøker til EPUB! på ebokhylla mi og Hvor ble mine DRM-prinsipper av? på Astronewth.

Sep 13

Jeg vil lese bøker på lesebrett på norsk

I VG på fredag står det om E-bok-revolusjonen som ikke kommer til Norge. Her skrives det om Amazons nye satsing på lesebrett Kindle Paperwhite og nettbrett Kindle Fire HD.

Men Amazon satser ikke på Norge og Norge (norsk bokbransje) satser ikke på Amazon.

Lesebrett med e-ink skjerm er en genial oppfinnelse etter min mening. Aldri hadde jeg vel trodd at jeg som er flasket opp på papirbøker skulle ende opp med å bare lese på skjerm ;-) .

Men det er mange skjær i sjøen, spesielt for oss som bare leser på norsk. Norsk bokbransje (forfattere, forlag og bokhandlere) greier ikke å ta tak og sender i stedet norske lesere til nettbutikken til den store monopolgiganten Amazon og Kindle. Dette igjen fører til at folk leser på engelsk i stedet for på norsk! Hvordan vil det da gå med det norske språket?

Som en kan se av kommentarfeltet på VG kommer det tydelig fram at folk går over til å lese på engelsk. Egentlig gir vi vel mer eller mindre blaffen i hvem som eier hva og som har monopol på hva. Vi vil ha solide, gode lesebrett til en god pris, og ikke minst vi vil ha enkel og rimelig tilgang til mange bøker.

For mange måneder siden lanserte Digitalbok.no at de skulle komme med et lesebrett som du kunne koble rett til deres butikk. Jeg har ventet lenge i spenning, og kanskje tenkt at det blir jo “gammelt” før det kommer etter hvert som tiden gikk. Så er det her da, og jeg heiv meg på og bestilte.  Av utseende ligner det mye på min Kindle Keyboard og spenningen var stor da jeg pakket ut.

Flott eske da, og ja, det så ikke så verst ut ved første øyekast. Jeg pakket ut, satte inn batteriet og satte brettet til lading. Synes det var vel lett og plastikaktig å ta i, men ville vente for å prøve. Mens jeg ventet på lading pakket jeg ut resten. Omslaget var stivt og hardt, ikke noe du vil ha på under lesing. For å få bruksanvisning på norsk måtte jeg inn må nettet, den som lå med var bare på engelsk.

Så var det ferdig ladet og klar for prøving. Min første reaksjon var det såkalte styrekvadratet. En firkantet løs knapp som du navigerer på sidene med. Var redd den skulle ryke tvert. Men fikk da opp menysiden, fikk koblet til trådløs nett og opp mot Digitalbok.no. Litt tregt gikk det, men omsider fant jeg Min side og kunne laste ned det som lå der. Men neida, en gikk bra, to også, men da var det slutt… feil. Etter mange forsøk, ut og inn, fikk jeg til slutt ned de 4 bøkene jeg hadde der.

Sidenavigering gikk i rykk og napp som en skulle vært koblet opp på et tregt nett, alt gikk tregere enn på min Kindle. Konklusjonen kom ganske raskt. Jeg tar heller jobben via pc for å kjøpe norske bøker på Digitalbok.no, Bokklubben og Bokkilden enn dette.

Av den flotte nettsiden ebokhyllami.no har jeg lært hvordan jeg konverterer bøker fra epub til Kindleformatet mobi.

Så nei takk Digitalbok.no, dette holder ikke, jeg foretrekker min solide Kindle Keyboard og jobben jeg må ta med konvertering. Så får vi se hva norsk bokbransje kan komme med senere, de må snart ta tak. Tilgjengelighet, brukbare lesebrett og løsninger, og ikke minst prisnivå er avgjørende om den norske e-boka skal overleve.

Older posts «